18. Endå alt håp var ute, heldt Abraham fast på håpet og trudde, og difor vart han far til mange folkeslag, som det var sagt han: Så talrik skal ætta di bli.
19. Han var då nesten hundre år, men han vart ikkje veik i trua når han tenkte på at hans eigen kropp var utan kraft og at Sara var for gammal til å bli mor.
20. Han var ikkje vantru og tvila ikkje på Guds lovnad, men var sterk i trua og gav Gud ære.
21. For han var overtydd om at det Gud hadde lova, det hadde han òg makt til å gjera.
22. Difor vart han rekna som rettferdig.