19. Røtene mine når til vatnet,og nattedogg kviler i greinene.
20. Mi ære blir stadig fornya,og bogen i handa mi får ny spenst.»
21. Dei lytta til meg og fekk håp,dei tagde når eg gav dei råd.
22. Når eg hadde tala, tok ingen til motmæle;orda mine draup ned over dei.
23. Dei venta på min tale som på regn,med munnen open som mot vårregn.