26. stormar mot han med krum nakkebak eit tjukt og boge skjold.
27. Andletet hans svulmar av feitt,han legg på seg rundt hoftene.
28. Men han må slå seg ned i øydelagde byarog i hus der ingen kan bu,hus som er dømde til å leggjast i røys.
29. Han blir ikkje rik, hans makt blir ikkje ståande;grøda bognar ikkje på jorda hans.
30. Han slepp ikkje unna mørkret;heten svir av dei friske skota,og munnen sluttar å pusta.
31. Ingen må stola på det som er tomt.Han blir ført vill, og tomt er det han får att.
32. Før dagen er omme,døyr greinene.