15. Då kunne du ropa, og eg ville svara,for du lengta etter dine henders verk.
16. Då ville du telja stega mineutan å vakta på mi synd.
17. Mine brot var bunta saman med segl,eit dekke drog du over mi skuld.
18. Men nei: Som fjellet fell og forvitrar,slik berg vik frå sin plass,
19. slik vatnet holar ut steinenog regnskurer skyl moldjorda bort,slik gjer du ende på håpet for mennesket.