6. Skulle så far din sakna meg, må du seia: David bad meg om lov til å fara heim til Betlehem i all hast, for der held heile slekta den årlege offerfesten sin.
7. Seier han då: Det er godt, så kan tenaren din vera trygg. Men fer han opp i sinne, kan du vera viss på at han har sett seg føre å gjera meg noko vondt.
8. Ver god mot meg, for du har late meg gjera venskapspakt med deg for Herrens andlet. Men har eg gjort meg skuldig i noka synd, så drep meg du! Kvifor skulle du vel føra meg til far din?»
9. Jonatan svara: «Det skal aldri henda deg! Skjønar eg at far min har sett seg føre å gjera deg noko vondt, skal eg nok seia deg det.»
10. Då spurde David: «Kven skal varsla meg dersom far din gjev eit uforsonleg svar?»
11. Jonatan sa: «Kom, lat oss gå ut på marka!» Så gjekk dei to ut på marka.