90. Din truskap varer ¬frå ætt til ætt;du har grunnlagt jorda, ¬og ho står fast.
91. Etter di ordning ¬står ho framleis,for alle ting må tena deg.
92. Dersom ikkje di lov var mi lyst,gjekk eg til grunne i mi naud.
93. Aldri gløymer eg ¬dine føresegner,for ved dei har du halde meg ¬i live.
94. Frels meg, for eg høyrer deg til!Eg spør etter dine føresegner.
95. Dei gudlause ligg på lurog vil gjera ende på meg.Eg aktar på dine lovbod.