119. Alle dei vonde i landettek du bort som slagg;difor elskar eg dine lovbod.
120. Min lekam skjelv ¬av redsle for deg;eg har age for dine domar.
121. Eg har gjort rett og rettferd.Gjev meg ikkje over ¬til valdsmennene!
122. Gå god for din tenar, ¬så det går han vel.Lat ikkje dei frekke få kua meg!
123. Eg ser med lengsle ¬etter di frelseog etter ditt rettferdige ord.
124. Far fram i truskap ¬mot din tenar,og lær meg dine føreskrifter!
125. Eg er din tenar; gjev meg vit,så eg kan skjøna dine lovbod!
126. Det er tid for Herren ¬til å gripa inn;for dei har brote di lov.
127. Eg elskar dine bodmeir enn gull, ja, fint gull.
128. Difor rettar eg meg ¬etter alle dine føresegner;eg hatar alle falske stigar.
129. Underfulle er dine lovbod,difor tek eg vare på dei.
130. Dine ord gjev ljos ¬når dei opnar seg,dei gjev den urøynde skjøn.
131. Med lengsle opnar eg munnen,for eg stundar etter dine bod.
132. Vend deg til meg ¬og ver meg nådig!Det er rett mot dei ¬som elskar ditt namn.
133. Gjer mine steg faste ¬ved ditt ord,lat ingen urett få makt ¬over meg!
134. Fri meg frå menneskevald,så vil eg halda dine føresegner!
135. Lat ditt andlet lysa ¬over din tenar,og lær meg dine føreskrifter!
136. Tårene strøymer frå augo mine,fordi folket ikkje held di lov.
137. Rettferdig er du, Herre,og rettvise er dine domar.
138. Du gav dine lovbod i rettferdog i din store truskap.