8. Dei skal takka Herren ¬for hans miskunn,at han gjer under ¬for menneska,
9. at han sløkkjer ¬deira brennande torsteog mettar dei svoltne ¬med det som godt er.
10. Somme sat ¬i stummande mørker,hjelpelause, bundne i jern,
11. fordi dei hadde stått ¬Guds ord imotog vanvørdt dei råd ¬Den Høgste gav.
12. Deira hjarto var tyngde ¬av møde;dei snåva, ¬og det var ingen som hjelpte.
13. Då ropa dei i si naud ¬til Herren,og han frelste dei ut ¬or trengslene.
14. Han førte dei ut ¬or stummande mørkerog sleit deira lekkjer sund.