25. Han baud, og det bles opp ¬til uver,havsens bylgjer gjekk høge.
26. Dei steig mot himmelen, ¬sokk i djupet,så folk miste motet i nauda.
27. Dei tumla og raga som drukne,var heilt frå sans og samling.
28. Då ropa dei i si naud ¬til Herren,og han førte dei ut ¬or trengslene.
29. Han fekk stormen til å stilna,havsens bylgjer fall til ro.
30. Glade vart dei då det stilna;han førte dei ¬til den hamn dei ynskte.
31. Dei skal takka Herren ¬for hans miskunn,at han gjer under ¬for menneska.