9. Dårane spottar skuldofferet,men velvilje rår ¬mellom ærlege folk.
10. Hjarta kjenner si eiga sorg,og ingen annan ¬er med det i gleda.
11. Gudlause folk ¬får sitt hus lagt i øyde,men ærlege folk ¬ser teltet sitt bløma.
12. Om mannen meiner ¬at vegen er rett,kan han likevel enda i døden.
13. Jamvel når ein ler, ¬kan hjarta lida,og gleda endar ofte med sorg.
14. Den fråfalne får att for si ferd,og ein god mann ¬held seg borte frå han.
15. Ein godtruen mann ¬trur alt som vert sagt,den kloke gjev akt på sine steg.
16. Den vise ottast ¬og skyr det vonde,dåren går på ¬og kjenner seg trygg.
17. Den som er bråsint, ¬gjer dumme ting,den som tenkjer seg om, ¬vert mislikt.
18. Det dei godtrune får, ¬er dårskap,men dei kloke vert krona ¬med kunnskap.
19. Dei vonde må bøya seg ¬for dei gode,dei gudlause står ved dørene ¬åt dei rettferdige.
20. Jamvel av vener ¬vert den fattige hata,men mange er dei ¬som elskar den rike.
21. Synd gjer den ¬som vanvørder sin neste,sæl er den som har medynk ¬med armingar.
22. Dei som tenkjer ut vondt, ¬fer vilt,dei som har godt i tankar, ¬møter miskunn og truskap.
23. Alt strev fører vinning ¬med seg,men tomt snakk gjev berre tap.