19. «Meister, Moses har gjeve oss denne føresegna: Om ein mann døyr og lèt etter seg kone, men ikkje born, skal bror hans gifta seg med enkja og halda oppe ætta åt bror sin.
20. No var det sju brør; den eldste tok seg ei kone, men døydde utan å etterlata seg born.
21. Så gifte den andre seg med henne; han òg døydde barnlaus, og den tredje like eins.
22. Ingen av dei sju lét etter seg born. Sist av dei alle døydde kvinna.
23. Men i oppstoda, når dei står opp att, kven av dei skal då ha henne til kone? Alle sju har då vore gifte med henne.»
24. Jesus sa til dei: «De fer vilt! Og gjer de ikkje det fordi de korkje kjenner skriftene eller Guds makt?
25. For når dei døde står opp, gifter dei seg ikkje og vert ikkje bortgifte; dei er som englane i himmelen.
26. Men at dei døde står opp, det har de vel lese om i Moseboka? I forteljinga om klungeren seier Gud til Moses: Eg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud.
27. Han er ikkje ein Gud for døde, men for levande. De tek heilt i miss.»
28. Ein skriftlærd som hadde høyrt på dette ordskiftet, skjøna at Jesus hadde svara dei godt. No kom han og spurde: «Kva for eit bod er det fyrste av alle?»
29. Jesus svara: «Dette er det fyrste bodet: Høyr, Israel! Herren vår Gud, Herren er éin;
30. og du skal elska Herren din Gud av heile ditt hjarta og av heile di sjel og av alt ditt vit og av all di makt.
31. Det andre er dette: Du skal elska nesten din som deg sjølv. Noko større bod enn desse finst ikkje.»
32. Den skriftlærde sa til han: «Vel tala du, meister! Det er sant som du seier: Herren er éin, og det finst ingen annan enn han.
33. Å elska han av heile sitt hjarta og av alt sitt vit og av all si makt og å elska nesten sin som seg sjølv, det er meir verdt enn alle brennoffer og andre offer.»