5. «Ein mann gjekk ut og skulle så kornet sitt. Og då han sådde, fall noko attmed vegen; det vart nedtrakka, og fuglane under himmelen kom og åt det opp.
6. Noko fall på steingrunn, og det visna med same det rann opp, av di det ikkje fekk væte.
7. Noko fall mellom klunger, og klungeren voks opp saman med kornet og kjøvde det.
8. Men noko fall i god jord, og det voks opp og gav grøde, heile hundre foll.» Då han hadde sagt dette, ropa han ut: «Den som har øyro å høyra med, han høyre!»
9. Sidan spurde læresveinane han kva denne likninga skulle tyda.
10. Han svara: «Dykk er det gjeve å kjenna løyndomane om Guds rike. Men dei andre får det i likningar, så dei skal sjå, men ikkje skilja, og høyra, men ikkje skjøna.
11. Likninga tyder: Såkornet er Guds ord.
12. Dei attmed vegen er dei som høyrer ordet; men så kjem djevelen og tek det bort frå hjarta deira, så dei ikkje skal tru og verta frelste.
13. Dei på steingrunn er dei som tek imot ordet med glede når dei høyrer det. Men dei har ikkje rot; dei trur til ei tid, men når dei vert sette på prøve, fell dei frå.