8. Den som ser meg no, skal aldri sjå meg meir,ser du etter meg, er eg borte.
9. Ei sky løysest opp og kverv;så er det òg med den ¬som fer til dødsriket,han stig aldri opp att meir.
10. Han vender ikkje heim ¬til sitt hus,hans heimstad ¬ser han aldri meir.
11. Så legg eg ikkje band ¬på min munn,men vil tala i mi djupe naudog klaga i min sjelekval.
12. Er eg eit hav eller havuhyresidan du set vakt over meg?
13. Når eg seier: ¬«Senga skal vera mi trøyst,mi lege skal letta mi sut»,