12. Eg gav meg òg ¬til å tenkja overvisdom, vitløyse og dårskap.Kva skal vel kongens ¬ettermann gjera?Det same som andre har gjort ¬for lenge sidan.
13. Eg såg at visdom ¬er betre enn dårskap,liksom ljoset ¬er betre enn mørkret.
14. Den vise har augo i hausen,medan dåren ferdast i mørker.Men eg skjøna ògat same lagnaden ¬møter dei begge.
15. Då tenkte eg med meg:Som det går dåren, ¬så går det meg òg.Kva skal all min visdom ¬tena til?Eg tenkte med meg:Det òg er fåfengd.
16. For minnet om den viselever ikkje lenger ¬enn minnet om dåren.I dagar som kjem,er alt for lenge sidan gløymt.Ja, den vise må døy, ¬han liksom dåren.
17. Då vart eg lei av livet,for eg lika ille ¬det som hender under sola.Alt er fåfengd ¬og jag etter vind.