29. Då spurde eg dei: «Kva er det med den offerhaugen som de går til?» – Det heiter offerhaug den dag i dag.
30. Difor skal du seia til Israels-ætta: Så seier Herren Gud: Vil de gjera dykk ureine på same måten som fedrane dykkar og i utruskap springa etter dei avskyelege gudane deira?
31. Når de kjem med gåver og lèt borna dykkar gå gjennom elden, vert de enno i dag ureine ved alle avgudane dykkar. Og så skulle de få spørja meg til råds, de israelittar! Så sant eg lever, seier Herren Gud, eg lèt dykk ikkje spørja meg til råds.
32. Det skal aldri henda, det som leikar i hugen dykkar, når de seier: «Vi vil vera som andre folk, som ættene rundt ikring i landa, og dyrka stokk og stein.»
33. Så sant eg lever, seier Herren Gud: Eg vil rå over dykk med sterk hand og strak arm og såleis at min harme får fritt løp.
34. Eg vil føra dykk bort frå folka og samla dykk frå landa der de er spreidde. Det vil eg gjera med sterk hand og strak arm og såleis at min harme får fritt løp.
35. Så fører eg dykk til folkeøydemarka, og der vil eg halda dom over dykk, andlet til andlet.
36. Liksom eg heldt dom over fedrane dykkar i øydemarka ved Egypt, såleis vil eg halda dom over dykk, lyder ordet frå Herren Gud.
37. Eg lèt dykk gå framom under hyrdingstaven og fører dykk inn i ei bindande pakt.