8. Folk frå landa rundt ikringsette då ut sine garn.Dei strekte dei ut over hanog fanga han i si fallgrav.
9. Dei sette han i bur,hadde naseringar på hanog førte han ¬til kongen i Babylon.Der sette dei han ¬i ei sterk festning,så ingen skulle høyra ¬brøla hans meirover Israels-fjella.
10. Mor di var eit vintre i hagen,planta attmed vatn.Treet bar frukt ¬og fekk mange greiner,fordi det hadde ¬rikeleg med væte.
11. Greinene vart så sterkeat dei kunne brukast ¬til styrarstavar.Høgt voks det opp mot skyene,lett synleg fordi det var så høgtog hadde så mange greiner.
12. Men treet vart rive opp ¬– i harme –og kasta til jorda.Austavinden turka ut frukta;jamvel dei sterke greinenevart rivne av og visna,og elden gjorde ende på dei.
13. No er det planta i øydemarka,i det turre, tyrstande landet.
14. Eld gjekk ut frå ei grein ¬på treetog øydde kvistene og frukta.Det har ikkje meir ¬noka sterk greinsom kan vera styrarstav. Dette skulle vera ein klagesong; og ein klagesong har det vorte.