21. Dei truga dei då endå meir, og lét dei så gå. For dei såg seg inga råd til å straffa dei, av di alt folket lova Gud for det som hadde hendt.
22. Han var då meir enn førti år den mannen som hadde vorte lækt ved dette underet.
23. Som dei no var frie, gjekk dei til sine eigne og fortalde kva overprestane og dei eldste hadde sagt.