16. Då var det ei klok kone som ropa frå byen: «Høyr her! Høyr her! Bed Joab koma nærare, så eg får tala med han.»
17. Då gjekk han bort til henne, og kona spurde: «Er du Joab?» «Ja,» svara han. Ho sa til han: «Høyr kva tenestkvinna di har å seia.» «Eg høyrer,» svara han.
18. Då sa kona: «I gamle dagar sa folk: Gå og spør deg føre i Abel – og så var saka avgjord.
19. Vi er av dei trufaste og fredsæle i Israel. Men du prøver å gjera ende på ein by, ei mor i Israel. Kvifor vil du øyda Herrens eigedom?»
20. Joab svara: «Nei, eg vil på ingen måte øyda eller herja.
21. Det har seg ikkje så. Men ein mann frå Efraims-fjella, som heiter Sjeba og er son til Bikri, har lyft handa mot kong David. Lat meg berre få tak i han, så skal eg dra bort frå byen.» Då sa kona: «Du skal få sjå at dei kastar hovudet hans ut til deg over muren.»
22. Så gjekk kona til folket i byen med det kloke rådet sitt. Og dei hogg hovudet av Sjeba Bikrison og kasta det ut til Joab. Då bles han i hornet, og mennene drog bort frå byen og fór heim, kvar til seg. Sjølv fór Joab attende til Jerusalem, til kongen.
23. Joab var hovding over heile Israels-hæren, og Benaja, son til Jojada, var hovding over livvakta.
24. Adoram hadde tilsyn med dei som gjorde pliktarbeid, og Josjafat, son til Akilud, var kanslar.
25. Sjeja var riksskrivar, og Sadok og Abjatar var prestar.
26. Ira av Ja’ir-ætta var òg prest hjå David.