10. Då kom Herrens ord til Samuel, og det lydde så:
11. «Eg angrar at eg gjorde Saul til konge; for han har vendt seg bort frå meg og ikkje halde seg etter mitt ord.» Då vart Samuel harm og ropa til Herren heile natta.
12. Morgonen etter stod han tidleg opp og ville fara til møtes med Saul. Han fekk høyra at Saul var komen til Karmel og hadde reist seg eit minnesmerke der. Så hadde han snutt og fare nedetter til Gilgal.
13. Då Samuel kom til Saul, sa Saul til han: «Velsigna vere du av Herren! Eg har halde meg etter Herrens ord.»
14. Men Samuel sa: «Kva er det då for bræking som læt for øyro mine, og kva er det for rauting eg høyrer?»
15. Saul svara: «Det er nokre krøter dei har teke frå amalekittane og drive hit. Folket sparte det beste av småfeet og storfeet, av di dei ville ofra det til Herren din Gud; men resten har vi bannstøytt.»