3. For en fremmed kvinnes lepper drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge.
4. Men til sist er hun besk som malurt, skarp som et tveegget sverd.
5. Hennes føtter går nedover til døden, til dødsriket fører hennes skritt.
6. Livets sti bryr hun seg ikke om, hennes veier går hit og dit, og hun vet det ikke.
7. Så hør nå på meg, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!