8. Den som vinner forstand, elsker sitt liv. Den som holder fast ved visdom, finner lykke.
9. Et falskt vitne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal omkomme.
10. Det sømmer seg ikke for en dåre å leve i overflod. Enda mindre sømmer det seg for en trell å herske over fyrster.
11. Et menneskes klokskap gjør ham langmodig, og det er en ære at han overser krenkelser.
12. En konges vrede er som løvens brøl, men hans velvilje er som dugg på gress.
13. En uforstandig sønn er bare til ulykke for sin far, og en kvinnes tretter er et stadig takdrypp.
14. Hus og gods er en arv fra fedre, men en forstandig hustru er en gave fra Herren.
15. Dovenskap senker en i dyp søvn, og den late skal sulte.
16. Den som holder budet, holder seg selv i live. Den som ikke akter på sin ferd, skal miste sitt liv.
17. Den som forbarmer seg over den fattige, låner til Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans velgjerning.
18. Tukt din sønn, for det er ennå håp, men la deg ikke drive til å drepe ham!
19. Den som lar sin vrede bli stor, bør bøte. For dersom du hjelper ham, må du gjøre det igjen og igjen.
20. Hør på råd og ta imot tukt, så du kan bli vis til slutt.
21. Det er mange tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal stå fast.
22. Et menneskes ønske er miskunn. En fattig er lykkeligere enn en mann som lyver.
23. Herrens frykt fører til liv, og mett får en gå til hvile uten å bli hjemsøkt av ulykke.
24. Den late stikker sin hånd i fatet, men fører den ikke engang tilbake til sin munn.