39. Han kom i hu at de var kjød, et åndepust som farer av sted og ikke kommer tilbake.
40. Hvor ofte de var gjenstridige mot ham i ørkenen! De gjorde ham sorg i ødemarken.
41. De fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige.
42. De mintes ikke hans hånd den dagen han forløste dem fra fienden,
43. da han gjorde sine tegn i Egypt og sine under på Soans mark.
44. Han gjorde elvene deres til blod, de kunne ikke drikke av bekkene.
45. Han sendte blodtørstige fluer som fortærte dem, og frosk som plaget dem.
46. Han ga deres grøde til gnageren og deres avling til gresshoppen.
47. Han slo deres vintrær med hagl og deres morbærtrær med haglsteiner.