4. De for vill i ødemarken, på ørkenstier, de fant ikke en by de kunne bo i.
5. De var sultne og tørste, deres sjel visnet i dem.
6. Da ropte de til Herren i sin nød, av deres trengsler fridde han dem ut.
7. Og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunne bo i.
8. De skal prise Herren for hans miskunn og for hans undergjerninger mot menneskenes barn.
9. For han mettet den tørstende sjel, han fylte den hungrende sjel med godt.
10. De satt i mørke og dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
11. fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet Den Høyestes råd.
12. Derfor bøyde han deres hjerter ved lidelse, de snublet, det fantes ikke noen hjelper.