11. Vannet dekket deres motstandere, ikke én av dem ble tilbake.
12. Da trodde de på hans ord, de sang hans pris.
13. Men snart glemte de hans gjerninger, de ventet ikke på hans råd,
14. men de ble grepet av ond lyst i ørkenen, de fristet Gud i ødemarken.
15. Da ga han dem det de ba om, men sendte tærende sykdom over deres liv.
16. Og de ble misunnelige på Moses i leiren, og på Aron, Herrens hellige.
17. Jorden åpnet seg og slukte Datan og skjulte Abirams hop.
18. En ild satte deres flokk i brann, flammen fortærte de ugudelige.
19. De gjorde en kalv ved Horeb og tilba et støpt bilde,
20. og de byttet sin ære* bort mot bildet av en okse som eter gress.
21. De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt,
22. undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved Rødehavet.
23. Han sa at han ville ødelegge dem, men Moses, hans utvalgte, stilte seg i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem.
24. Og de foraktet det herlige landet, de trodde ikke hans ord.
25. De knurret i teltene, de hørte ikke på Herrens røst.