12. Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss.
13. Som en far forbarmer seg over sine barn, forbarmer Herren seg over dem som frykter ham.
14. For han vet hvordan vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.
15. Menneskets dager er som gresset, som blomsten på marken, slik blomstrer han.
16. Når vinden farer over ham, er han ikke mer, og hans sted kjenner ham ikke lenger.
17. Men Herrens miskunnhet er fra evighet til evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet når til barnebarn,
18. for dem som holder hans pakt og dem som husker hans bud, så de gjør etter dem.
19. Herren har reist sin trone i himmelen, hans kongerike hersker over alt.