22. Og straks nødde han disiplene til å gå i båten og dra i forveien for ham over til den andre siden, mens han sendte folket fra seg.
23. Da han hadde sendt folket fra seg, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be. Og da kvelden kom, var han der alene.
24. Men båten var alt midt ute på sjøen, og den stampet hardt mot bølgene, for vinden var imot.
25. Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen.
26. Da disiplene fikk se ham der han gikk på sjøen, ble de slått av skrekk og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av redsel.
27. Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær ved godt mot, det er meg. Frykt ikke!
28. Da svarte Peter ham og sa: Herre, er det deg, da byd meg å komme til deg på vannet!