35. Samme dag, da det var blitt kveld, sa han til dem: La oss sette over til andre siden av sjøen.
36. Og de forlot folket og tok ham med seg i båten slik han var. Andre båter var også med ham.
37. Da kom det en voldsom kastevind, og bølgene slo inn i båten så den holdt på å fylles.
38. Men han selv lå og sov på en pute bak i båten. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?
39. Da reiste han seg, og han truet vinden og sa til sjøen: Ti, vær stille! Og vinden la seg, og det ble blikk stille.
40. Så sa han til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro?
41. De ble slått av stor frykt og sa seg imellom: Hvem er dette, siden både vinden og sjøen adlyder ham?