18. Jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
19. Husk min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
20. Min sjel må stadig tenke på det, og er nedbøyd i meg.
21. Dette vil jeg ta meg til hjertet, derfor vil jeg håpe:
22. Herrens miskunn er det at det ikke er forbi med oss. Hans barmhjertighet har ennå ikke tatt slutt.