2. Da samlet de seg alle som én for å kjempe mot Josva og Israel.
3. Men da innbyggerne i Gibeon hørte hva Josva hadde gjort med Jeriko og Ai,
4. da gikk de for sin del fram med list: De tok av sted og ga seg ut for å være sendebud. De la utslitte kløvsekker på eslene sine og gamle vinskinn som var sprukne og bøtt,
5. og de tok utslitte og lappete sko på føttene og tok på seg utslitte klær. All nistematen deres var tørr og smuldret.
6. De kom til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og Israels menn: Vi kommer fra et land langt borte, gjør nå en pakt med oss!
7. Men Israels menn sa til hevittene: Kanskje bor dere her midt iblant oss, hvordan kan vi da gjøre noen pakt med dere?
8. Da sa de til Josva: Vi er dine tjenere! Og Josva sa til dem: Hvem er dere, og hvor kommer dere fra?
9. De svarte: Dine tjenere kommer fra et land langt, langt borte. Vi kommer for Herrens, din Guds navns skyld, for vi har hørt ryktet om ham og alt det han har gjort i Egypt,
10. og alt det han har gjort med begge amorittkongene øst for Jordan, Sihon, kongen i Hesjbon, og Og, kongen i Basan, som bodde i Asjtarot.
11. Derfor sa våre eldste og alle vårt lands innbyggere til oss: Ta niste med dere på veien og gå dem i møte og si til dem: Vi vil være deres tjenere, slutt nå en pakt med oss!
12. Her ser dere brødet vårt. Det var varmt da vi tok det med oss hjemmefra den dagen vi dro av sted til dere, men se hvor tørt og smuldret det er!
13. Og her ser dere vinsekkene våre. De var nye da vi fylte dem, men nå er de sprukne. Og her ser dere klærne og skoene våre, de er blitt utslitt på denne lange, lange reisen.
14. Da tok mennene og smakte på nisten deres. Men Herren spurte de ikke til råds.
15. Josva tilsa dem så fred og gjorde pakt med dem om at de skulle få leve, og menighetens høvdinger avla ed på dette.
16. Men tre dager etter at de hadde sluttet pakt med dem, fikk de høre at de var naboene deres og bodde midt iblant dem.