6. Hvem vil ete det som er smakløst uten å sette salt til? Er der smak i eggehvite?
7. Det byr meg imot å røre ved slikt. Det er som å ete mat som er skjemt.
8. Måtte min bønn nå fram og Gud innfri mitt håp!
9. Måtte Gud bare beslutte å knuse meg! Måtte han løfte sin hånd og skjære over min livstråd!
10. Da hadde jeg enda en trøst, og jeg skulle hoppe av glede midt i den nådeløse smerten! For jeg har ikke fornektet Den Helliges ord.
11. Hva styrke har jeg, så jeg kan holde ut? Hvilke utsikter har jeg, så jeg kan være tålmodig?
12. Er jeg sterk som en stein? Er mitt kjøtt som av kobber?
13. Har jeg vel kraft til å hjelpe meg selv? Er ikke all utsikt til frelse tatt fra meg?
14. Den ulykkelige burde møte kjærlighet hos sin venn, så han ikke skal oppgi frykten for Den Allmektige.
15. Mine brødre har sviktet som en bekk, elveleiet var fylt av vann, men så blir det borte.
16. Vannet var grumset av is, blandet med snø,
17. men når heten kommer, tørkes det ut, for solens glød svinner det bort.
18. Karavaner bøyer av fra veien. De drar opp i ørkenen og omkommer.
19. Temas karavaner speidet etter dem. Sjebas reisefølger satte sitt håp til dem.