8. Men den som gikk fram med vold, han fikk landet i eie, og den som var høyt aktet, bodde i det.
9. Enker har du latt fare tomhendt, og farløses styrke ble knust.
10. Derfor er det snarer rundt omkring deg, brått blir du grepet av frykt.
11. Eller ser du ikke mørket og den vannflommen som dekker deg?
12. Er ikke Gud høy som himmelen? Og se de øverste stjernene, hvor høyt de står!
13. Og du sier: Hva vet Gud? Kan han vel dømme gjennom mørket?
14. Skyene er et dekke for ham, så han ikke ser noe, og på himmelens hvelving vandrer han.
15. Vil du følge den gamle stien som onde menn har tråkket opp?
16. De ble revet bort før tiden, og grunnen under føttene deres fløt bort som en strøm.
17. De var menn som sa til Gud: Vik fra oss! - og som spurte hva Den Allmektige vel skulle kunne gjøre for dem,
18. enda han hadde fylt deres hus med det som var godt. - Men de ugudeliges tanker er langt fra mine tanker. -
19. De rettferdige så det og gledet seg, og de uskyldige spottet dem:
20. Sannelig, våre fiender er tilintetgjort, og ild har fortært deres overflod.
21. Forlik deg nå med ham og slutt fred. Ved dette skal du høste det gode.
22. Ta imot lærdom av hans munn og legg deg hans ord på hjertet!
23. Vender du om til Den Allmektige, da skal din lykke bli bygd opp igjen. Men du må få urett bort fra dine telt.
24. Kast ditt gull i støvet og ditt Ofir-gull blant steinene i bekken!
25. Så skal Den Allmektige være ditt gull og være dynger av sølv for deg.
26. Da skal du glede deg i Den Allmektige og løfte ditt åsyn til Gud.