6. så vend ditt øye bort fra ham, så han kan ha ro så pass at han kan glede seg som en dagarbeider ved sin dag.
7. For treet er det håp. Om det hogges ned, så spirer det igjen, på nye skudd mangler det ikke.
8. Om roten blir gammel i jorden, og stubben dør ut i mulden,
9. så setter det likevel knopper ved eimen av vann, og skyter greiner som et nyplantet tre.
10. Men når en mann dør, så ligger han der. Når et menneske oppgir ånden, hvor er han da?
11. Som vannet renner ut av sjøen, og som en elv minker og tørker bort,
12. slik legger et menneske seg ned og står ikke opp igjen. Så lenge himmelen er til, våkner de ikke - de vekkes ikke opp av søvnen.
13. Å, om du ville gjemme meg i dødsriket og skjule meg der til din vrede var over - om du ville sette meg tidsfrist og så komme meg i hu igjen!
14. Når en mann dør, lever han da opp igjen? Alle min krigstjenestes dager vil jeg vente, til min avløsning kommer.
15. Da skal du rope, og jeg skal svare deg, og du vil lengte etter din skapning.