13. han som førte dem gjennom dypene som en hest gjennom ørkenen, så de ikke snublet?
14. Likesom feet går ned i dalen, førte Herrens Ånd dem til hvile. Slik ledet du ditt folk for å skape deg et herlig navn.
15. Sku ned fra himmelen, se ut fra din hellige og herlige bolig! Hvor er din nidkjærhet og ditt velde? Ditt hjertes medynk og din miskunn holder seg tilbake fra meg.
16. Du er vår far. Abraham vet jo ikke om oss, og Israel kjenner oss ikke. Du, Herre, er vår far, vår gjenløser fra eldgammel tid er ditt navn.
17. Hvorfor lar du oss fare vill fra dine veier, Herre? Hvorfor forherder du vårt hjerte, så vi ikke frykter deg? Vend om for dine tjeneres skyld, for de stammenes skyld som er din arv!
18. En liten stund har ditt hellige folk hatt landet i eie. Våre motstandere har tråkket ned din helligdom.
19. Vi er blitt som de du aldri har hersket over, som de ditt navn ikke har vært nevnt over.