3. Den som har et grunnfestet sinn, ham lar du alltid ha fred, for til deg setter han sin lit.
4. Sett deres lit til Herren til alle tider! For i Herren Herren har vi en evig klippe.
5. For han har støtt ned dem som bodde i det høye, den kneisende byen. Han støtte den ned, ja, støtte den ned til jorden, slo den ned i støvet.
6. Den ble trådt under føtter, under de hjelpeløses føtter, de fattiges fottrinn.
7. Den rettferdiges sti er jevn. Du jevner den rettferdiges vei.
8. På dine dommers vei, Herre, ventet vi deg også. Til ditt navn og ditt minne sto vår sjels lengsel.
9. Med min sjel lengtet jeg etter deg om natten, og med min ånd søkte jeg deg. For når dine dommer går over jorden, lærer jordboerne rettferdighet.
10. Dersom den ugudelige får nåde, så lærer han ikke rettferdighet. I rettvishets land gjør han urett, og han ser ikke Herrens høyhet.
11. Herre! Høyt oppløftet var din hånd, men de så det ikke. De fikk se din nidkjærhet for folket og ble til skamme. Ja, ild fortærte dine fiender.
12. Herre! Du skal hjelpe oss til fred. Alt det vi har gjort, har du utrettet for oss.