6. Bare en etterhøst skal bli tilbake der, som når en slår ned oliven: To-tre bær øverst i toppen, og fire-fem på greinene av frukttreet, sier Herren, Israels Gud.
7. På den tiden skal mennesket vende sitt blikk til sin skaper, og hans øyne skal se opp til Israels Hellige.
8. Han skal ikke vende sitt blikk til de altrene som hans hender har gjort, og ikke se på det hans fingrer har laget, verken på Astarte-støttene eller på solstøttene.
9. på den tiden skal Israels befestede byer bli som de forlatte stedene i skogen og på høydene, de som ble forlatt da Israels barn kom, og landet skal bli til en ørken.
10. For du glemte din frelses Gud, og din styrkes klippe mintes du ikke. Derfor planter du herlige hager og setter fremmede ranker i dem.
11. Den dagen du planter, setter du gjerde om den. Om morgenen får du din plantning til å blomstre. Men avlingen blir borte på sykdommens dag, og smerten er ulegelig.
12. Ve! Det bruser av mange folk! Det bruser som havet. Det larmer av folkeslag! Det larmer som mektige vann larmer.