23. Bue og spyd holder de i hånden. De er grusomme og skåner ingen. Deres røst bruser som havet. På hester kommer de ridende, rustet som krigsmenn går de mot deg, Sions datter!
24. Vi har hørt ryktet om det, våre hender er blitt kraftløse. Angst har grepet oss, smerter som hos en fødende kvinne.
25. Gå ikke ut på marken og vandre ikke på veien! For fienden har sverd, det er redsel på alle kanter.
26. Mitt folks datter! Bind opp om deg med sekk og velt deg i aske! Hold sorg som over det eneste barnet, bitter veklage! Brått kommer ødeleggeren over oss.
27. Jeg har satt deg til å prøve mitt folk, som en prøver gull, for at du skal kjenne og prøve deres vei.