51. Vi er blitt til skamme. Vi måtte høre hånsord. Skam dekket vårt ansikt, for fremmede var kommet inn i helligdommene i Herrens hus.
52. Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da jeg hjemsøker hennes utskårne bilder. Og i hele landet skal sårede menn stønne.
53. Om så Babel vil stige opp til himmelen, og om hun vil gjøre sin høye festning utilgjengelig, så skal likevel ødeleggere fra meg komme over henne, sier Herren.
54. Skrik lyder fra Babel, det er stor ødeleggelse i kaldeernes land.
55. For Herren ødelegger Babel og gjør ende på all støyen i byen. Deres bølger skal bruse som store vann, deres larmende røst skal la seg høre.
56. For det kommer en ødelegger over Babel. Hennes kjemper blir fanget, deres buer blir knekket. For Herren er en hevnens Gud, han skal gjengjelde helt og fullt.
57. Jeg vil gjøre hennes høvdinger og vismenn, hennes stattholdere og landshøvdinger og kjemper drukne, og de skal falle i en evig søvn og ikke våkne, sier Kongen, han som har navnet Herren, hærskarenes Gud.
58. Så sier Herren, hærskarenes Gud: Babels brede mur skal rives til grunnen. Og hennes høye porter skal brennes opp med ild. Folkeslag har slitt for ingenting, og folkeferd har arbeidet seg trett med det som brenner opp.
59. Dette er det bud som profeten Jeremia ga Seraja, sønn av Nerija, Mahsejas sønn, da han dro til Babel sammen med Judas konge Sidkia i det fjerde året av hans regjering - Seraja var den som sørget for herbergene.
60. Jeremia skrev opp i en bok all den ulykke som skulle komme over Babel, alle disse ordene som er skrevet om Babel.
61. Og Jeremia sa til Seraja: Når du kommer til Babel, da se til at du leser opp alle disse ordene!
62. Og du skal si: Herre! Du har talt mot dette stedet og sagt at du vil ødelegge det, så det ikke skal være noen som bor der, verken mennesker eller dyr, men at det skal bli til evige ørkener.
63. Og når du er ferdig med å lese opp denne boken, skal du binde en stein til den og kaste den ut i Eufrat,
64. og du skal si: Slik skal Babel synke og ikke komme opp igjen, på grunn av den ulykke som jeg lar komme over henne. Avmektige skal de ligge der. - Her ender Jeremias ord.