30. Babels kjemper har holdt opp å stride. De sitter stille i borgene. Deres kraft er borte, de er blitt som kvinner. Det er satt ild på byens boliger, dens bommer er sprengt.
31. Den ene løper renner mot den andre og ett sendebud møter et annet når de skal melde Babels konge at hans by er inntatt fra alle kanter.
32. Vadestedene er i fiendens vold, vanndammene uttørket med ild, og krigsmennene er forferdet.
33. For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Babels datter er som en treskeplass når den blir stampet hard. Ennå en liten stund, så kommer høstens tid for henne.
34. Babels konge Nebukadnesar har fortært oss, har ødelagt oss, har satt oss bort som et tomt kar, har oppslukt oss som et sjøuhyre, har fylt sin buk med min kostelige mat. Han har drevet oss bort.
35. Den urett og vold jeg har lidd i mitt kjøtt, måtte den komme over Babel! - sier Sions innbyggere. Mitt blod, måtte det komme over Kaldeas innbyggere! - så skal Jerusalem si.
36. Derfor sier Herren så: Se, jeg fører din sak og hevner deg. Jeg vil tørke ut hennes hav og gjøre hennes kilde tørr.
37. Babel skal bli til steinrøyser, en bolig for sjakaler, til et skremsel og til spott, så ingen bor der.
38. De brøler alle sammen som unge løver, de brummer som løveunger.
39. Når de er blitt hete, vil jeg gjøre et drikkelag for dem og gjøre dem drukne, for at de skal juble og så falle i en evig søvn og ikke våkne opp, sier Herren.
40. Jeg vil føre dem ned som lam for å slaktes, som værer og geitebukker.
41. Se, Sjesak er blitt hærtatt, all jordens pris er blitt inntatt! Hvor Babel er blitt til et skremsel blant folkene!
42. Havet er steget opp over Babel, hun er skjult av dets brusende bølger.
43. Hennes byer er blitt til en ørken, et tørt land og en øde mark, et land som ingen bor i, og som intet menneske drar gjennom.
44. Jeg hjemsøker Bel i Babel og drar det han har slukt, ut av hans munn. Folkeslag skal ikke lenger strømme til ham. Også Babels mur er falt.