14. Herren, hærskarenes Gud, har sverget ved seg selv: Sannelig, jeg vil fylle deg med mennesker, talløse som en gresshoppesverm, de skal oppløfte frydeskrik over deg.
15. Han er den som skapte jorden ved sin kraft, som grunnfestet jorderike ved sin visdom og utspente himmelen ved sin forstand.
16. Når han løfter sin røst, lar han vannene i himmelen bruse. Han lar skyer stige opp fra jordens ende, han sender lyn med regn og fører vind ut av sine lagerrom.
17. Hvert menneske er ufornuftig, uten forstand. Hver gullsmed har skam av sine utskårne bilder, hans støpte bilder er løgn, det er ingen ånd i dem.
18. De er tomhet, et verk som vekker spott. Når tiden kommer da de blir hjemsøkt, skal de gå til grunne.
19. Han som er Jakobs del, han er ikke lik dem! For han er den som har skapt alle ting og den ætt som er hans arv. Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
20. Du er min hammer, mitt krigsvåpen. Med deg knuser jeg folkeslag, og med deg ødelegger jeg kongeriker.
21. Med deg knuser jeg hest og rytter, og med deg knuser jeg vogn og kusk.
22. Med deg knuser jeg mann og kvinne, og med deg knuser jeg gammel og ung, yngling og jomfru.
23. Med deg knuser jeg hyrde og hjord. Med deg knuser jeg pløyeren og hans okser. Og med deg knuser jeg stattholdere og landshøvdinger.
24. For øynene på dere gjengjelder jeg Babel og Kaldeas innbyggere all den ondskap de har gjort mot Sion, sier Herren.
25. Se, jeg kommer over deg, du ødeleggende fjell, sier Herren, du som ødelegger hele jorden. Jeg vil rekke ut min hånd mot deg og velte deg ned fra fjellknausene og gjøre deg til et utbrent berg.
26. Fra deg skal ingen ta stein til hjørne eller stein til grunnvoll. Men til evige ørkener skal du bli, sier Herren.
27. Løft banner i landet, støt i horn blant folkene. Innvi folkeslag til kamp mot henne! Kall sammen mot henne Ararats, Minnis og Asjkenas’ riker. Innsett høvedsmenn mot henne, før hester fram som strihårede gresshopper!
28. Innvi folkeslag til kamp mot henne, kongene i Media, dets stattholdere og alle dets landshøvdinger og hele det landet han råder over!
29. Da skjelver jorden og bever. For Herrens tanker mot Babel blir fullbyrdet: Å gjøre Babels land til en ørken, så ingen bor der.
30. Babels kjemper har holdt opp å stride. De sitter stille i borgene. Deres kraft er borte, de er blitt som kvinner. Det er satt ild på byens boliger, dens bommer er sprengt.
31. Den ene løper renner mot den andre og ett sendebud møter et annet når de skal melde Babels konge at hans by er inntatt fra alle kanter.
32. Vadestedene er i fiendens vold, vanndammene uttørket med ild, og krigsmennene er forferdet.