3. Herre! Dine øyne ser etter trofasthet. Du slo dem, men de kjente ingen smerte. Du gjorde ende på dem, men de ville ikke ta imot tukt. De gjorde sitt ansikt hardere enn stein. De ville ikke vende om.
4. Da sa jeg: Det er bare fattigfolk. De er uforstandige, for de kjenner ikke Herrens vei, sin Guds rett.
5. Jeg vil nå gå til storfolk og tale med dem. For de kjenner Herrens vei, sin Guds rett. Men nettopp de har alle sammen brutt åket og revet i stykker båndene.
6. Derfor skal løven fra skogen slå dem, ulven fra villmarkene ødelegge dem. Leoparden lurer utenfor byene, hver den som går ut av dem, skal bli revet i stykker. For mange er deres overtredelser, tallrike deres frafall.
7. Hvorfor skulle jeg tilgi deg? Dine barn har forlatt meg og sverget ved guder som ikke er guder. Jeg mettet dem, men de brøt ekteskapet og flokket seg i horkvinnens hus.
8. Som velnærte hester er de tidlig på ferde. De vrinsker, hver etter sin nestes kone.