24. Damaskus er motløs, hun vender seg til flukt, forferdelse har grepet henne. Angst og veer har grepet henne som den fødende kvinne.
25. Hvor hun er forlatt, den lovpriste byen, min gledes by!
26. Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle krigsmennene skal tilintetgjøres på den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud.
27. Jeg vil sette ild på Damaskus’ mur, og den skal fortære Benhadads palasser.
28. Om Kedar og om Hasors riker, som Babels konge Nebukadnesar overvant. Så sier Herren: Stå opp, dra opp mot Kedar og ødelegg Østens barn!
29. Deres telt og deres småfe skal de ta. Deres telttepper og alle deres redskaper og deres kameler skal de føre bort med seg, og de skal rope til dem: Redsel på alle kanter!