20. Stig opp på Libanon og skrik, la din røst lyde i Basan og skrik fra Abarim! For alle dine elskere er knust.
21. Jeg talte til deg da du levde i trygghet. Men du sa: Jeg vil ikke høre! Dette var din ferd fra din ungdom av at du ikke hørte på min røst.
22. Alle dine førere skal vinden bortføre. Dine elskere må gå i fangenskap. Ja, da skal du bli vanæret og bli til skamme på grunn av all din ondskap.
23. Du som bor på Libanon, du som har ditt rede i sedrene - hvor du vil stønne når smerter kommer over deg, veer som hos en kvinne i barnsnød!