9. Dessuten: Vi hadde våre jordiske fedre til å tukte oss, og vi hadde ærefrykt for dem. Skal vi da ikke mye mer bøye oss for åndenes Far, så vi kan leve?
10. For de tuktet oss jo bare for en kort tid slik som de fant det rett og riktig. Men han tukter oss til vårt gagn, for at vi skal få del i hans hellighet.
11. All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg. Men siden gir den dem som ved dette er blitt oppøvd, rettferdighets salige frukt.
12. Rett derfor opp de slappe hender og de svake knær!
13. La deres føtter gå på rette veier, så det halte ikke vris av ledd, men heller blir helbredet.
14. Jag etter fred med alle, og etter helliggjørelse. For uten helliggjørelse skal ingen se Herren.
15. Se til at ikke noen forspiller Guds nåde. La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade, så mange blir smittet av den.
16. Se til at ikke noen er utuktig eller verdslig som Esau, han som solgte sin førstefødselsrett for et eneste måltid mat.
17. Dere vet jo at da han senere ville arve velsignelsen, ble han avvist, enda han søkte den med tårer, for han fant ikke rom for omvendelse.
18. For dere er ikke kommet til et fjell som en kan føle på, til flammende ild og skyer, mørke og storm,
19. til basunlyd og en røst som talte slik at de som hørte den, ba om at det ikke måtte bli talt mer til dem.
20. For de kunne ikke utholde den befalingen som ble gitt: Om det så er et dyr som berører fjellet, skal det steines!