1. Judas og Benjamins motstandere fikk nå høre at de som var kommet hjem, var i ferd med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud.
2. De kom da til Serubabel og til slektenes overhoder og sa til dem: La oss få være med dere og bygge! For vi søker deres Gud likesom dere selv, og vi har ofret til ham helt fra syrerkongen Asarhaddons dager, han som førte oss hit!
3. Da svarte Serubabel og Josva og de andre overhodene i Israel: Det er ikke sammen med dere vi skal bygge et hus for vår Gud. Men vi alene skal bygge huset for Herren, Israels Gud, slik som kong Kyros, kongen av Persia, har befalt oss.
4. Men de andre folkene som bodde der i landet, gjorde Judas folk motløse og skremte dem fra å bygge.
5. De leide rådgivere for å motarbeide dem, og slik fikk de hindret tiltakene deres så lenge perserkongen Kyros levde, og siden helt til perserkongen Darius tiltrådte regjeringen.
6. Da Ahasverus var konge, i begynnelsen av hans regjeringstid, skrev folket i landet en klage mot innbyggerne i Juda og Jerusalem.
7. Og i Artaxerxes’ dager skrev Bisjlam, Mitredat, Tabe’el og hans andre embetsbrødre et brev til Artaxerxes, kongen i Persia. Brevet var skrevet med arameisk skrift og oversatt til arameisk.
8. Rådsherren Rehum og statsskriveren Sjimsjai skrev et brev mot Jerusalem til Artaxerxes, og brevet hadde følgende innhold.
9. De som skrev den gang, var rådsherren Rehum og statsskriveren Sjimsjai og deres andre embetsbrødre, de fra Dina og Afarsatka, Tarpela, Persia, Erek, Babel, Susan, Deha og Elam,
10. og de andre folkene som den store og navngjetne Osnappar førte bort og lot bo i byen Samaria og ellers i landet på den andre siden av elven*.
11. Dette er en avskrift av det brevet som de sendte til ham, til kong Artaxerxes: Dine tjenere, mennene på den andre siden av elven. Og nå,
12. la det være kongen vitterlig at jødene som dro bort fra det stedet hvor du bor, er kommet hit til oss, til Jerusalem. Og nå holder de på å bygge opp igjen den opprørske og onde byen og fullføre murene og utbedre grunnvollene.
13. Nå skal kongen vite at dersom denne byen blir bygd opp igjen og murene fullført, så vil de verken betale skatt eller toll eller veipenger, og det vil til sist bli til skade for kongene.
14. Ettersom vi eter palassets salt, og det ikke sømmer seg for oss å se rolig på at det blir gjort noe til skade for kongen, så sender vi nå bud og lar kongen få vite dette,