20. Og han sa til Jeter, sin førstefødte sønn: Kom og slå dem i hjel! Men gutten dro ikke sverdet sitt. Han var redd, for han var bare en gutt.
21. Da sa Sebah og Salmunna: Kom selv og hogg oss ned! For som mannen er, så er hans styrke. - Så gikk Gideon fram og slo Sebah og Salmunna i hjel. Og han tok halvmånene som kamelene deres hadde om halsen.
22. Israels menn sa da til Gideon: Du skal herske over oss, både du og din sønn og din sønnesønn! For du har frelst oss av midianittenes hånd.
23. Men Gideon sa til dem: Jeg vil ikke herske over dere, og min sønn skal ikke herske over dere. Herren skal herske over dere.
24. Og Gideon sa til dem: Jeg vil be dere om noe: at dere alle vil gi meg de ringene dere har tatt til bytte! - For midianittene gikk med gullringer, de var ismaelitter.
25. Og de sa: Vi vil gjerne gi deg dem. Så bredte de ut et klede, og på det kastet hver av dem de ringene han hadde tatt til bytte.
26. Vekten av de gullringene han hadde bedt om, var ett tusen sju hundre sekel gull foruten de halvmånene og øresmykkene og purpurklærne som midianittenes konger hadde på seg, og i tillegg til de kjedene som kamelene deres hadde om halsen.
27. Og Gideon laget en efod* av gullet og stilte den opp i sin by i Ofra. Hele Israel drev hor med den der. Den ble en snare for Gideon og hans hus.
28. Slik ble midianittene ydmyket under Israel, og de løftet ikke hodet flere ganger. Og landet hadde ro i førti år, så lenge Gideon levde.
29. Så dro Jerubba’al, Joasj’ sønn, hjem til sitt hus og ble boende der.
30. Gideon hadde sytti sønner som var hans egne barn, for han hadde mange koner.