4. Da Herrens engel talte disse ordene til alle Israels barn, gråt folket høyt.
5. Derfor kalte de stedet Bokim*. Og de ofret til Herren der.
6. Da Josva hadde latt folket fare, og Israels barn var dratt hver til sin arvedel for å ta landet i eie,
7. tjente folket Herren så lenge Josva levde, og så lenge alle de eldste levde som overlevde Josva og hadde sett alle de store gjerningene Herren hadde gjort for Israel.
8. Men så døde Josva, Nuns sønn, Herrens tjener. Han var da ett hundre og ti år gammel.
9. Og de begravde ham på hans arvedels grunn i Timnat-Heres i Efra’im-fjellene, nord for Ga’asj-fjellet.
10. Så ble hele dette slektleddet samlet til sine fedre, og etter dem vokste det opp en annen slekt, som ikke kjente Herren, og heller ikke de gjerningene han hadde gjort for Israel.
11. Da gjorde Israels barn det som var ondt i Herrens øyne, og dyrket Ba’alene.