2. Da vinen smakte Belsasar, befalte han at de skulle hente karene av sølv og gull som hans far Nebukadnesar hadde ført bort fra templet i Jerusalem, så kongen og hans stormenn, hans koner og medhustruer kunne drikke av dem.
3. De hentet da gullkarene som var ført bort fra templet, fra Guds hus i Jerusalem. Og kongen og hans stormenn, hans koner og medhustruer drakk av dem.
4. De drakk vin og priste sine guder av gull og sølv, av kobber, jern, tre og stein.
5. I samme stund kom det til syne fingrer av en menneskehånd, som skrev på den kalkede veggen i kongens slott, midt imot lysestaken. Og kongen så hånden som skrev.
6. Da skiftet kongen farge, og hans tanker skremte ham. Han ble slapp i hoftene, og knærne slo mot hverandre.
7. Og kongen ropte med høy røst at de skulle hente åndemanerne, kaldeerne og tegntyderne. Så tok han til orde og sa til Babels vismenn: Den mann som leser denne skriften og sier meg hva tydningen er, han skal bli kledd i purpur og få et gullkjede om halsen, og i makt skal han være den tredje i riket.
8. Alle kongens vismenn kom nå inn. Men de var ikke i stand til å lese skriften eller å gi kongen tydningen.
9. Da ble kong Belsasar meget forferdet og blek, og hans stormenn var helt rådløse.
10. Dronningen fikk høre kongens og stormennenes ord, og kom inn i festsalen. Hun tok til orde og sa: Kongen leve evig! La ikke dine tanker skremme deg, og bli ikke blek!