22. Dette treet er du selv, konge. Du er stor og mektig, ditt velde har vokst så det når til himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.
23. Kongen så en hellig vokter komme ned fra himmelen og si: Fell treet og ødelegg det. La rotstubben stå igjen i jorden, men i lenker av jern og kobber, midt i gresset på marken. Med himmelens dugg skal han vætes og med markens dyr skal han dele sin lodd inntil sju tider er fart fram over ham.
24. Dette er tydningen, konge, Den Høyestes rådslutning, som kommer over min herre kongen:
25. Du skal bli utstøtt fra menneskene, og din bolig skal være blant markens dyr. Du skal ete gress likesom oksene, og med himmelens dugg skal du vætes. Sju tider skal gå fram over deg, inntil du sanner at Den Høyeste har makt over kongedømmet blant menneskene og gir det til den han vil.
26. Men så ble det sagt at treets rotstubb skulle stå igjen. Det betyr at riket igjen skal være ditt fra den tid du sanner at Himmelen har makten.