1. Så snudde vi om og dro til ørkenen på veien til Rødehavet, slik som Herren hadde talt til meg. I lang tid dro vi omkring i Se’ir-fjellene.
2. Da sa Herren til meg:
3. Lenge nok har dere dratt omkring disse fjellene. Vend dere nå mot nord!
4. Og tal til folket og by dem: Dere drar nå fram gjennom det landet som tilhører deres brødre Esaus barn, som bor i Se’ir. De blir redde for dere, men dere skal ta dere vel i akt,
5. så dere ikke gir dere i strid med dem. Jeg vil ikke gi dere så mye som en fotsbredd av deres land, for jeg har gitt Esau Se’ir-fjellene til eiendom.
6. Mat skal dere kjøpe av dem for penger, så dere har noe å ete. Og vann skal dere også kjøpe av dem for penger, så dere kan drikke.
7. For Herren din Gud har velsignet deg i alle dine henders gjerninger. Han har båret omsorg for deg på din vandring gjennom denne store ørkenen. I førti år har Herren din Gud nå vært med deg. Du har ikke manglet noe.
8. Så dro vi videre, bort fra våre brødre Esaus barn, som bor i Se’ir. Vi tok av fra veien som går fra Eilat og Esjon-Geber gjennom ødemarken, og vendte oss til en annen kant og dro fram på veien til Moabs ørken.
9. Da sa Herren til meg: Du må ikke angripe moabittene og ikke gi deg i strid med dem. Jeg vil ikke gi deg noe av deres land til eiendom, for jeg har gitt Lots barn Ar til eiendom.