6. Når så presten den sjuende dagen ser på ham enda en gang og finner at det syke stedet er bleknet og ikke har bredt seg videre ut på huden, da skal han si ham ren. Da er det bare et utslett. Han skal vaske sine klær, og så er han ren.
7. Men brer utslettet seg på huden etter at han har vist seg fram for presten for å bli sagt ren, da skal han enda en gang vise seg fram for presten.
8. Når presten da ser på ham og finner at utslettet har bredt seg videre ut på huden, da skal han si ham uren, det er spedalskhet.
9. Når et menneske er blitt syk av spedalskhet, skal han føres til presten.
10. Når presten da ser på ham og finner at det er en hvit knute på huden, og at hårene på den er blitt hvite, og at det er tegn til villkjøtt i knuten,
11. da er det en gammel spedalskhet i huden på hans legeme. Presten skal si ham uren, han skal ikke holde ham inne, for han er alt uren.
12. Men når spedalskheten bryter ut på huden, så den dekker den sykes hud helt fra hode til fot, overalt hvor prestens øye faller,
13. og presten da ser på det og finner at spedalskheten dekker hele hans legeme, da skal han si den syke ren. Han er blitt hvit over det hele - han er ren.
14. Men så snart det viser seg villkjøtt på ham, blir han uren.
15. Når presten ser villkjøttet, skal han si ham uren. For villkjøttet er urent, det er spedalskhet.
16. Men dersom villkjøttet igjen forandrer seg og blir hvitt, da skal han gå til presten.
17. Når presten ser på ham og finner at det syke stedet er blitt hvitt, da skal han si den syke ren, for da er han ren.
18. Når noen har en byll på huden, og den leges,